Satellitter er menneskeskapte objekter som kretser rundt jorden i ulike høyder. De sender signaler for internett, TV, GPS og værdata. Hovedtypene inkluderer kommunikasjon, navigasjon og observasjon. Satellitter bruker solenergi og fungerer som reléstasjoner mellom bakkestasjoner over hele verden.
Du bruker satellitter hver dag uten å tenke over det. Når du sjekker værmeldingen, bruker Google Maps, eller ser på TV, er satellitter i arbeid tusener av kilometer over hodet ditt. Over 8.800 aktive satellitter kretser rundt jorden akkurat nå, og de gjør moderne liv mulig.
Slik fungerer satellitter
En satellitt er et objekt som kretser rundt en større kropp i rommet. De fleste satellitter vi snakker om kretser rundt jorden. Noen er små som en brødrister, andre er store som en buss.
Satellitter holder seg i bane fordi de beveger seg raskt nok til at jordens tyngdekraft ikke trekker dem ned. Samtidig beveger de seg ikke så raskt at de flyr ut i verdensrommet. Denne balansen holder dem i en stabil bane.
Energi kommer fra solcellepaneler som fanger sollys. Batterier lagrer strøm for perioder når satellitten er i jordskygge. De fleste satellitter varer fem til femten år før de må skiftes ut.
Satellitter kommuniserer med bakkestasjoner på jorden. De mottar signaler, forsterker dem, og sender dem videre til en annen stasjon. Denne reléfunksjonen gjør at to steder på motsatte sider av jorden kan kommunisere umiddelbart.
Tre hovedtyper satellitter
Kommunikasjonssatellitter sender internett, TV, radio og telefonsignaler. De kobler sammen steder hvor kabler er upraktiske eller umulige. Eksempler inkluderer Intelsat, Eutelsat og Telenor Satellite. Norske hytter i fjellet bruker ofte disse for internett når fiber ikke er tilgjengelig.
Navigasjonssatellitter driver GPS-systemet du bruker i bilen og på telefonen. USA eier GPS, men Russland har GLONASS, EU har Galileo, og Kina har BeiDou. Telefonen din bruker ofte signaler fra flere systemer samtidig for bedre nøyaktighet. GPS-satellitter sender konstant sin posisjon og tid. Telefonen beregner avstand til minst fire satellitter og finner din eksakte posisjon.
Jordobservasjonssatellitter overvåker været, klimaendringer, naturkatastrofer og menneskelig aktivitet. Meteorologiske satellitter sender bilder som vises i værmeldinger. Miljøsatellitter måler temperatur, havnivå og skogbranner. Militære satellitter overvåker troppebevegelser og missiloppskytinger.
Satellittorbiter forklart
Satellitter flyr i tre hovedtyper baner. Høyden bestemmer hva de kan gjøre.
| Orbit Type | Høyde | Hastighet | Dekning | Forsinkelse | Eksempler |
|---|---|---|---|---|---|
| LEO (Low Earth Orbit) | 180-2.000 km | 7,8 km/s | Regionalt | 20-40 ms | Starlink, ISS, Ørsted |
| MEO (Medium Earth Orbit) | 2.000-35.786 km | 3,9 km/s | Kontinentalt | 50-150 ms | GPS, GLONASS, Galileo |
| GEO (Geostationary) | 35.786 km | 3,1 km/s | Globalt | 500-700 ms | Eutelsat, Intelsat, værsatellitter |
LEO-satellitter flyr lavt og raskt. De tar bare 90-120 minutter på én runde rundt jorden. Fordi de er nære, gir de rask respons og bruker mindre strøm. Starlink bruker LEO for hurtig internett. Ulempen er at én satellitt bare dekker et lite område, så man trenger mange for global dekning.
MEO-satellitter brukes hovedsakelig for navigasjon. GPS-satellitter flyr her fordi høyden gir god balanse mellom dekning og signalkvalitet. Én MEO-satellitt dekker omtrent en tredjedel av jorden.
GEO-satellitter holder samme posisjon over jordens overflate. De roterer med samme hastighet som jorden. Dette gjør dem perfekte for TV-sending. Du kan rette parabolantennen mot én prikk på himmelen og aldri justere den. Forsinkelsen er høyere fordi signalet må reise 72.000 kilometer tur-retur.
Satellitt i hverdagen din
Du bruker satellitter mer enn du tror. Her er hvordan.
GPS-navigasjon styrer ikke bare bilen. Den synkroniserer klokken på mobiltelefonmaster, strømnett og datasentre. Bankenes minibanknettverk bruker GPS-tid for transaksjoner. Uten GPS ville finanssystemet stoppe innen timer.
Værvarsler baseres på bilder og data fra værsatellitter. GOES-16 tar bilder av Europa hvert femte minutt. Meteorologer ser skyer, temperatur og vind fra verdensrommet. Dette gjør prognoser langt mer nøyaktige enn for 20 år siden.
TV og radio når hjem i grisgrendte strøk via satellitt. Canal Digital og andre leverandører bruker geostasjonære satellitter. Parabolantennen mottar signalet direkte fra satellitten uten behov for kabel.
Krisekommunikasjon fungerer når alt annet svikter. Under Tonga-utbruddet i 2022 sendte SpaceX 50 Starlink-terminaler for nødkommunikasjon. Ukraina har brukt over 25.000 Starlink-terminaler siden 2022 for internett under konflikten.
Starlink og moderne satellittnett
Starlink representerer en ny tilnærming til satellittinternett. I stedet for noen få store satellitter i høy bane, bruker SpaceX tusenvis av små satellitter i lav bane.
Over 8.800 Starlink-satellitter kretser nå rundt jorden. Målet er 42.000. Hver veier 800 kg og flyr 550 km over bakken. De gir hastigheter på 100-200 Mbps med 20-40 ms forsinkelse, sammenlignet med tradisjonelle satellitter som gir 500 ms forsinkelse.
For norske brukere i grisgrendte strøk er Starlink et alternativ når fiber ikke kommer. Telenor Satellite tilbyr også satellittinternett, men bruker tradisjonelle geostasjonære satellitter med høyere forsinkelse.
OneWeb og Amazon Kuiper bygger lignende nett. Konkurransen driver prisene ned og kvaliteten opp.
Satellittinternett vs fiber
Satellittinternett gir mening i spesifikke situasjoner. Fiber er nesten alltid bedre når tilgjengelig.
Fiber leverer 100-1000 Mbps med under 10 ms forsinkelse. Den er stabil og påvirkes ikke av vær. Satellittinternett gir 50-200 Mbps med 20-700 ms forsinkelse, avhengig av system. Regn og snø kan forstyrre signalet.
Kostnad varierer. Starlink koster rundt 600 kr per måned pluss 6.000 kr for utstyr. Telenor Satellite har lignende priser. Fiber koster 300-800 kr per måned uten utstyrskostnad.
Satellitt passer for hytter i fjellet, båter til havs, eller gårder langt fra tettbygd strøk. Hvis fiber eller 5G er tilgjengelig, velg det. Satellitt er backup når annen infrastruktur mangler.
Kan du se satellitter fra jorden?
Ja, og de er overraskende lette å oppdage. Starlink-satellitter er særlig synlige kort tid etter oppskytning.
ISS (den internasjonale romstasjonen) er det klareste objektet. Den ser ut som et lysende fly som beveger seg jevnt over himmelen. Den er ofte synlig i skumringen.
Starlink-satellitter danner perlerader av lys når de først skytes opp. Etter noen uker spreader de seg og blir svakere. Du kan se dem ved soloppgang eller solnedgang når de reflekterer sollys.
Apps som Heavens-Above, SkySafari eller N2YO viser når satellitter passerer over din posisjon. Legg inn postkode, og appen varsler deg minutter før ISS eller lyse satellitter er synlige.
Astronomer bekymrer seg for at tusenvis av satellitter forstyrrer teleskoper. SpaceX har lagt til solskjermer for å redusere refleksjoner. Problemet forsvinner ikke, men bedres.
Fremtiden for satellitter
Satellittindustrien vokser raskt. Fra 2020 til 2025 ble antallet aktive satellitter mer enn doblet. Trenden fortsetter.
Flere selskaper planlegger megakonstellasjoner. Amazon Kuiper vil skyte opp 3.236 satellitter. OneWeb har passert 600. Kina bygger egne nett.
Utfordringer vokser med antallet. Romavfall øker. Kollisjonsfaren stiger. I august 2021 måtte ESA flytte en satellitt for å unngå Starlink. Slike hendelser skjer nå ukentlig.
Regulering halter etter teknologien. FN og nasjonale myndigheter jobber med regler for bærekraftig bruk av rommet. Spørsmål om hvem som eier baner og hvordan man håndterer avfall er uløste.
For deg som bruker betyr dette raskere internett i flere områder, bedre GPS-nøyaktighet, og mer detaljerte værvarsler. Satellitter blir en enda viktigere del av infrastrukturen verden avhenger av.
